Innledning til eksamen Teknologi og Samfunnsutvikling, SOS6501 – h12

Innledning til eksamensbesvarelse i Teknologiendring og samfunnsutvikling, SOS6501

Når ny teknologi innføres i organisasjoner, kan dette ofte assosieres med sentralisering, og at ansatte blir overflødige og mister jobbene sine. Dette er nok historisk betinget med at ny teknologi tidligere egentlig var synonymt med automatisering og innføring av roboter. Derav oppstod også viktigheten av å ivareta og beskytte avdelinger og ansatte som ved slike prosesser ble overflødige. Ny teknologi i vår forstand, er innføring av nye digitale tjenester, selv om også dette kan være forbundet med nedbemanning, har det i mange tilfeller også betydning for å kunne styrke avdelinger/lokasjoner sin eksistens. Vi ser derfor ikke den samme store motstanden ved dagens ”teknologisering” som ved tidligere automatiseringer, selv om det fortsatt kan være noe tilstede.

Fokuset i denne oppgaven er rettet mot mulighetene for at det motsatte kan være tilfelle. Ny teknologi kan åpne dører for nye arbeidsformer, som igjen kan bidra til å styrke organisasjoners konkurransekraft og endre konkurranseforholdene. Det blir ikke bare produktene som blir konkurranseforholdet, men også hvordan du håndterer selve forretningsmodellen. På den måten kan transaksjonsprisene bli mindre, og utnyttelsen av ny teknologi kan gi nettverkseffekter som tidligere ikke var mulig med kun automatisering. Ny teknologi kan åpne for nye forretningsmuligheter, der increasing returns (Krokan, 2010) oppstår. Det kan også medføre at det åpner seg nye forretningsområder. De nye innovative tjenestene kommer ikke fra musikkbransjen selv, men fra nye aktører med annen kjernekompetanse enn det den tidligere musikkindustrien hadde. Dette er for øvrig helt i tråd med Clayton Christensens «Disruptive Technologies: Catching the wave» (1995),  om analyser av hva som skjer når disruptive teknologier og tjenester oppstår. Disruptive eller forstyrrende teknologier er betegnelsen på helt nye teknologier, som løser de gamle utfordringene og forbedrer det eksisterende produktet på andre måter enn tidligere og som markedet ikke har forventet.
Det er blant annet. en av måtene norsk lakseoppdrett har utviklet seg på siden krisen på 1980-tallet. Ved en bevisst satsing og utvikling av kompetanse og teknologi, har det blitt utbygd spesialiserte fagfelt innefor oppdrett. Smolt blir produsert i store høyteknologiske ”fabrikker” med avansert teknologisk overvåkning av vannkvalitet, fiskehelse og fôringssystemer. Fraktingen av smolten skjer ikke lenger i plastposer eller kar, men i store brønnbåter som ikke bare pumper fisk ut og inn. Men der teknologien har gjort sitt inntok i behandlingen og styringen av fisken. Styringssystemer for oksygen, avlusning, telling av fisk m.m. Slik har næringen spesialisert seg innenfor alle områder, både røkterfaget, fôrfabrikker, veterinærtjenester, slakteri, fryseterminaler, logistikk, og innenfor salg/administrasjon. Datateknologi har gitt et grunnlag for næringsvirksomhet på mange øysamfunn som har vært villig til å satse og ta det i bruk. Ved innovasjon og ved å ta ny teknolog bruk, har en oppnådd konkurransefordelene med å være nært produksjonsanleggene, og utvikle en næring som er bærekraftig både økonomisk, sosialt og miljømessig. For øyeblikket arbeides det med ny teknologi tilknyttet slaktelinje- og filetproduksjon, som kan gi nye forretningsmuligheter og sysselsetting på kysten. Filetproduksjon som i dag i stor grad skjer utenfor Norge.

Casen vi vil ta utgangspunkt i, er hentet fra en varehandelsbedrift i Norge, og beskriver en pågående implementering av et web-basert registreringssystem. Systemet som skal benyttes er Sharepoint, som er Microsoft sitt svar på Web 2.0 – teknologier som wikier, blogger og sosiale nettsamfunn. SharePoint  er et system som gjør det lettere for medarbeidere å arbeide sammen. Medarbeiderne kan opprette webområder for deling av informasjon med andre, administrasjon av dokumenter fra begynnelse til slutt, og publisering av rapporter som gjør det enkelt for alle deltakerne å være med på delta i drøftinger og beslutninger.  Medarbeiderne kan dele ideer og ekspertise, lage egne løsninger som dekker bestemte behov, og finne den rette forretningsinformasjonen for å ta bedre beslutninger. En av de store fordelene med Sharepoint, er at brukerne får en felles infrastruktur å jobbe ut fra. Dette uavhengig av om de er en del av bedriften, eller en partner som f.eks. kunde eller leverandør. I oppgaven vår, vil vi spesielt se på interaksjonen mellom ulike avdelinger innad i organisasjonen, samt kommunikasjonen med kundene.  

Teorien vi vil knytte casen opp i mot, er i hovedsak hentet fra Arne Krokan sin bok Den digitale økonomien (2010). Her vil vi blant annet forklare begreper som forretningsmodeller, transaksjonskostnader og nettverkseffekter. Arne Krokan har også nylig utgitt boken Smart læring (2012). Et interessant kapittel i denne boken omhandler forskjellen mellom usosiale og sosiale medier, på fagspråket kalt Web 1.0 og Web 2.0. Dette er meget sentral teori i forhold til casen.
Endringer i teknologi kan også medføre endringer på det kulturelle nivået. Vi vil derfor også belyse teori som omhandler teknologiens påvirkning på de relasjonelle forholdene i organisasjonen.

Siden vi er tre personer om å skrive oppgaven, vil vi krydre drøftingen av oppgavens problemstilling med relevante eksempler hentet i fra andre organisasjoner vi har kjennskap til. I et samfunnsperspektiv er dette interessant fordi det belyser forholdet mellom teknologi, samfunn og organisasjon, noe som oppleves daglig i alle organisasjoner. Temaet blir ikke mindre interessant når vi skal belyse det i en organisasjonsmessig kontekst, hvor medarbeidere jevnlig må forholde seg til ny teknologi. Enten som helt nye system som vi skal se på i denne oppgaven, eller som oppdateringer og fornyinger av eksisterende system.

Problemstilling
Kan implementering av ny teknologi være med på å berge arbeidsplasser?

For å kunne drøfte denne problemstillingen, vil vi stille følgende forskningsspørsmål:

• På hvilken måte kan konkurransefortrinn skapes ved innføring av nye digitale løsninger.
• Hvordan utnytte kultur for innovasjon og læring til å skape  nye forretningsmodeller?

Lenke

Endrede læringsprosesesser

Endring i læreprosesser har funnet sted gjennom hele livet i ulike og varierende grad – heldigvis. For uten at læring finner sted, vil vi stå på stedet hvil!

Arne Krokan refererer i sin blogg om Professor Sebastian Thrun, som har skapt et åpent studietilbud ved artifical intelligence ved Stanford http://www.ai-class.com, at det er gjennom deltakelse i sosiale nettverk vi lærer best. Da underforstått digitale sosiale nettverk. Thrun skaper med åpne nettbaserte klasser, en sosial samhandling mellom deltakerne som ikke har vært utnyttet før, og som utleder kreativitet og arbeidskapasitet. Men får vi ikke den samme kreativiteten ved å møtes fysisk? Jeg har i mange plenumsdiskusjoner, pausemøter, og i relasjon mennesker i mellom, fått mange ideer og tips som jeg har tatt med meg videre. Og hva skjer med relasjonene mellom menneskene når vi ikke møtes fysisk?

Men er det ikke slik samfunnet alltid har utviklet seg – bare ikke digitalt og tidligere mindre sosialt? Helt tilbake til oppfinnelsen av lyspæren, telefonen, bilen m.m, har det vært enkeltpersoner som har sett muligheten for noe nytt. Der det før var enkeltpersoner som hadde ideen og fikk den frem, ble det etter hvert sosiale grupper innenfor de ulike produkter som bidra til videreutvikling. Ta f.eks den moderne bilen. Daimler Benz hadde den grunnleggende ideen på hvordan bilen skulle være, men videre utvikling skjedde hos de ulike produsentene i team og ikke av enkeltpersoner. Etter hvert som produksjonsnisjer på ulike områder, der tyskerne stod for kvalitet, svenskene for sikkerhet, britene for luksusen osv. Gjennom årtier der samfunnet blir mer og mer åpent, skjer det endringer hvor det på 90-tallet er japanerne som overtar verdenshegemoniet på bilproduksjon. Både i design, kvalitet og innovasjon. Men så lærer vi av hverandre på nytt, og etter hvert lærer vi mellom bransjer også når samfunnet er blir mer og mer åpent. Hvem kan i dag hevde at det er betydelig forskjell på en Mercedes, Volvo, Citroên av sammenliknbar modell (objektivt sett)?

Poenget mitt er at vi har hele tiden utviklet oss i takt med hverandre. Der vi for 100 år siden brukte flere år på å tilpasse oss hverandre, brukte vi for 50 år siden to år, for 10 år siden 1 år, og for 5 år siden et halvt år. Det tok en tid før Peugeot kom med sin bil etter Daimler Benz, men det tar bare måneder før Samsung har samme funksjoner (eller bedre) som Apple på sine telefoner. Hva er det da Thrun, Krokan m.fl. egentlig påpeker med dagens læreprosesser? Jo, at vi ikke utnytter mulighetene som ligger i den digitale verdenen for å ta det raskt og effektivt i bruk. Men også skoleverden har gått fremover. Jeg sitter å skriver på en blogg i mitt kurs i Teknologiendring og Samfunnsutvikling, #SOS6501, som i undervisningsøyemed sikkert bare for 5 år siden ikke var tenkelig. Mine barn bruker It’s Learning, Windows Office og spesielt Powerpoint i videregående skole, noe som ikke var oppfunnet da jeg tok videregående. Da var det nærmeste å lære seg Touch-metoden på elektronisk skrivemaskin – med rettetast!

Så verden går fremover, men går nok ikke så raskt som vi kunne ønske oss. Spesielt kanskje innenfor offentlige seksjoner som helse-, skole-, og politivesen. Store byråkratiske organisasjoner, som også er prisgitt hva en eller flere politikere mener. Men det offentlige blir nødt til å endre seg etter hvert som samfunnsutviklingen skrider frem. Hvordan vil universitetene endre seg, hva gjør offentlig videregående skole når private videregående skoler tar ny teknologi i bruk, og kostnadene blir rimeligere. Jo de ”presses” over til å følge med på utviklingen og ta ny teknologi i bruk. Men at det offentlige selv vil legge til rette for utvidet digital og sosial nettverkslæring ligger langt fremme. Til det er det alt for mange særinteresser/aktører som skal verne om sitt området!

Ingen vet hva fremtiden vil bringe – men at nye læreformer kommer er utvilsomt. Om vi griper mulighetene fort nok – nei vi gjør vel ikke alltid det!

 

 

 

Bjørn-Tore

The Law of Online Sharing

Paul Boutin har i sin artikkel om sosial deling, The law of Online Sharing http://www.technologyreview.com/review/426438/the-law-of-online-sharing/, en diskusjon om Facebook-grunder Mark Zuckerberg’s lov om sosial deling som spår at hvert år i uoverskuelig fremtid vil mengden av informasjon som deles på nettet dobles. Når en ser på veksten i antall brukere for sosiale medier som Facebook, Twitter, Skype viser det godt at Zukerberg’s lov stemmer. Og kanskje vel så det. Den store økningen i antall brukere og trafikk på sosiale medier, har også skapt interesse av forretningsmessig karakter. Annonsemarkedet, og tilgangen til brukernes trafikk og adferd, har skapt økt aktivitet og trafikk fra annonsører som ser at de kan nå et nytt og stadig økende publikum. Zukerberg’s lov er sterkt relatert til Moore’s lov som forutsetter at annethvert år en dobling av antall transistorer som kan monteres på samme chip.

Men det er jo nettopp dete som har skjedd de siste to til tre årene. Informasjonsmengden har eskallert, og antall brukere likeså! Jeg var en av de som i begynnelsen sa at Facebook skulle jeg ikke delta på, privatlivet skulle jeg ha for meg selv. Men for nærmere to år siden ble det et «press» fra familie, barn, søsken, nevøer/kusiner, og kjente. Klart du må få deg Facebook-konto! Om ikke annet for å følge med hva VI gjør! Og så skjedde, med det resultat etter hvert at også jeg deler litt informasjon selv om det fortsatt er veldig begrenset. Slik øker så informasjonsdelingen i samfunnet. På Facebook,Twitter og andre sosiale medier. Om ikke annet for å følge med! På kurset Teknologiendring og samfunnstvikling i høst, så var en av tretti deltakere uten Facebook-konto ved oppstart! 

Slik pirres også nyskjerrigheten for sosiale medier til slutt, at du må være deltaker for å kunne følge med hva familie og venner gjør. Likeså hvis du vil følge med på dine fritidsinteresser, annonser fra aktuelle produkter du vil kjøpe, delta i konkurranser, eller annet som du ønsker å holde deg orientert om. Du må simpelthen være registerert i en eller annen form på nettet.

Derfor har også friksjonsfri deling blitt den siste store interessen på sosiale medier, der automatisk posting av dine hendelser, oppdaterte apper, og utnyttelse av nettverkseffekter blir sentralt og attraktivt for å oppnå noe trivielt, interessant og nyttig. Både for bruker og annonsører. Slik sett blir det nyttig for flere parter, og interesser økes tilsvarende som Zuckerberg’s lov hentyder til.

Se bare på interessen det nyeste sosiale mediet Instagram har skapt. En gratis fotofordelingstjeneste og sosialt nettverk som ble lansert i oktober 2010 og fikk 10.000 brukere i løpet av en time. Nå etter to år er antall brukere 90 millioner, og selskapet ble kjøpt av Facebook for 1 mrd. dollar i 2012. Hvert sekund lastes det opp 58 bilder!

Så hva er det egentlig sosiale medier dreier seg om og gjør! Jo det skaper oppmerksomhet, både for brukere og annonsører. Og hvem er det som ikke liker oppmerksomhet, eller «Likes»? Jo alle og enhver liker selvfølgelig å bli sett og hørt! Og jo mere Likes, jo høyere «status» har du. Det sosiale mediet er blitt fremtidens fremtidens markedskanal i flg. Arnt Eriksen, kreativ leder i reklamebyrået Creuna og gründer av konferansen Re:think som nå arrangeres i Oslo for tredje gang. Hit inviterer han internasjonale foregangspersoner innen digital markedsføring, for å lære næringslivet hvordan de kan bli en suksess på nett. Gjennom sosiale medier har han skaffet seg 37.000 følgere på Twitter, sin egen konferanse, jobb – og kone. I løpet av 2008 meldte han seg inn i over 100 sosiale nettverk og brukte mye tid på Twitter og Facebook. Han var aktiv og kontaktsøkende, og hadde en blogg som ble ofte oppdatert. Nærmere beskrevet i artikkelen http://www.dn.no/d2/article2472314.ece.

Vi må nok konkludere med at sosiale medier er kommet for å bli, og er den nye samhandlingskanalen fremover for private brukere og annonsøre/næringslivet. Vi kan ønske det eller ikke, og utfordringen ligger nok i å finne begrensningen mellom den offentlige og private sfære. Bilder og uttalelser som 17-18 åring, eller voksen for den saks skyld, kan senere vise seg å være uheldig!

Zuckerberg’s lov vil nok gjelde i mange år fremover!

Bjørn-Tore

Den nye forretningsverden

Arne Krokan tar i sin nye artikkel om den den nye forfatterøkonomien opp endringen i produksjon av bøker fra papirbøker til digitale bøker http://arnek.wordpress.com/2011/10/10/623/. Artikkelen stiller en rekke interessante spørsmål til forlagenes vilje og evne til overgang til digitale tjenester. Men som det påpekes i artikkelen blir bøker og publikasjoner underlagt den digitale økonomiens forretningslogikk, der transaksjonskostnader reduseres dramatisk, nettverkseffekter skapes, increasing returns inntrer og stadig flere innholdselementer blir commodities.

Herodes Falsk gjør det samme med sin kronikk i Aftenposten om Forlag i Fosterstilling; http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Forlag-i-fosterstilling-6734496.html. Falsk går imidlertid lenger, med å ta en sammenligning med flere bransjer og endringer i samfunnet. Til eksempel motstanden fra Radio til Tv, fra LP til CD til MP3-nedlastninger. Mange forretningsmuligheter som gikk tapt, fordi etablerte forhandlere ikke ville selge nye produkter.

Hva er det som er sammenfallende blant alle disse bransjene? Jo evnen og viljen til forandringer, mao. å kunne tilpasse seg tidens krav. Felles er at de møter ikke de behov som kundene har og ønsker, men tviholder på den markedsmakten de har. Ofte synonymt med at de har stor markedsmakt. Hva er det egentlig aktørene som f.eks. bokbransjen frykter. Er det endringene de frykter eller er det frykten for å miste markedsmakten? Tilpasninger med nye markedskonsept, produksjonsmodeller, endringer i organisasjonen og mye mer, er krevende og arbeidssomt. Kanskje vil en ny forretningsmodell endre med posisjoner og maktforhold? Er det da særlig fristende å gå i «krigen» for noe nytt når en allerde har stor markedsmakt? Ja, kanskje er markedsmakten så stor at en blir uangripelig. Hvem kan slå store oss, og i alle fall med noe nytt?? 

Det samme ble sagt om Norwegian for 10 år siden da de tok opp konkurransen med SAS. Det hadde jo i tillegg historien med Color Air vist ikke var mulig! Klart store SAS var «uslåelig»! I dag, 10 år etter, vet vi svaret. Norwegian som var ny, og som satset på ny teknologi og nytt forretningskonsept i bestilling av billetter var den som vant og i dag er størst. Hva gjør Norwegian videre, jo utfordrer bankene! Tar bankene i dag Norwegian som en reell utfordrer? Mulig, men neppe tilstrekkelig når en ser på hva de fikk til mot SAS.

Eller hvem hadde vel sett for seg for ti år siden at Store Norske Leksikon skulle bli borte, eller at en telefon skulle bli det mest brukte fotografiapparat? Nei få! Men det er realiteten i den nye forretningsverden, der den digitale nettverksøknomien får større og større innflytelse, og den bedriftsleder som ikke vil åpne for nye muligheter fort blir taperen.

Men hva vil skje med forfatterne, etablerte forlag, eller bedrifter som i dag besitter stor markedsmakt? Jo utfordringer og endringer vil fortsette å komme, og de som er endringsvillig nok vil overleve eller finne andre måter å tjene penger på! Men som alltid i forrretningsverden vil noen komme til og noen falle fra.

Fra jordbruk til digitalt nettsamfunn – Nye muligheter?

Det er riktig at det er mange steder langs kysten i Norge som er blitt avfolket og omgjort til attraktive feriesteder, jfr.http://arnek.wordpress.com/2012/09/07/fra-jordbruks-til-digitalt-nettsamfunn-ny-bok/. Men det finnes også flere gode eksempler på at kompetanse er bygd opp, og ny teknologi har bidratt til å trygge og videreutvikle små steder langs kysten. I Nordland er det i år 40 år siden oppdrett av laks startet. Da ble 1200 laks fraktet opp i plastposer, og 174 stk. overlevde! Det startet med hjemmesnekrede merder, fôr som ble laget etter utallige forsøk for å få fisken til å spise, båter som ikke var tilpasset for arbeidsoppgavene, og slakteri som opprinnelige var fiskebruk. Men grunderne var fast bestemt på at dette var fremtiden og muligheten for kystsamfunnene.

40 år etter kan en vel si at de til de grader har fått rett. I dag er norsk lakseproduksjon en viktig faktor for bosetningen langs kysten både på Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I tillegg er det blitt en betydelig næring for leverandører i innlandsnorge. Hvordan er dette blitt mulig? Jo ved en bevisst satsning og utvikling av kompetanse og teknologi, har det blitt utbygd spesialiserte fagfelt innefor oppdrett. Smolt blir produsert i store høyteknologiske ”fabrikker” med avansert teknologisk overvåkning av vannkvalitet, fiskehelse og fôringssystemer. Fraktingen av smolten skjer ikke lenger i plastposer eller kar, men i store brønnbåter som ikke bare pumper fisk ut og inn. Men der teknologien har gjort sitt inntok i behandlingen og styringen av fisken. Styringssystemer for oksygen, avlusning, telling av fisk m.m. Slik har næringen spesialisert seg innenfor alle områder, både røkterfaget, fôrfabrikker, veterinærtjenester, slakteri, fryseterminaler, logistikk, og innenfor salg/administrasjon. Datateknologi har gitt et grunnlag for næringsvirksomhet på mange øysamfunn som har vært villig til å satse og ta det i bruk. Ved innovasjon og ved å ta ny teknolog bruk, har en oppnådd konkurransefordelene med å være nært produksjonsanleggene, og utvikle en næring som er bærekraftig både økonomisk, sosialt og miljømessig. 

Blant mange øysamfunn som kan vise til nettopp dette, er øya Lovund på Helgeland som på begynnelsen av 1970-tallet var truet med fraflytting. Men etter lakseoppdrettet sitt inntok, er blitt en livskraftig øy med et fødselstall på 8-10 personer årlig, og nærmet doblet innbyggertallet til over 400. hbOg atter en ny skoleutbygging står for tur! Ny teknologi kan derfor gi mange muligheter for næringer og kystsamfunn som er villige til å ta det i bruk og se mulighetene!

Hello world!

Welcome to WordPress.com! This is your very first post. Click the Edit link to modify or delete it, or start a new post. If you like, use this post to tell readers why you started this blog and what you plan to do with it.

Happy blogging!